Bildet viser Ola i båten på fisketur i strålende sol, omgitt av sjø og måker.

Fisker lykke

«Skal ha, skal ha», skriker måkene, som kjemper om mest mulig fiskeslo. For Ola er det ikke mengden fisk som teller. Lykken er å dra om bord flest mulige fiskeslag.

– Torsk, kveite, lange, brosme, makrell, sild, hyse, sei, lyr og horngjel – visste du at den har blått kjøtt forresten? 

Fiskefangstene har vært mange og mangfoldige, men så har Ola Schrøder Røyset vært lidenskapelige opptatt av fisking i mange år. I sjøvann vel å merke. 

– Den første fisketuren jeg husker? Da var jeg vel fem år og holdt i et snøre mens jeg lå i en svær gul saccosekk om bord i båten vår. Jeg bor og har hytte ved kysten, så interessen for fiske kom naturlig inn med morsmelka. Og nå kom jeg på flere fiskeslag, jeg har fisket ål, fjesing og knurr, som du skal passe deg for, – og en haisort som heter hågjel.

Stabil båt

Ute på havet er det vindstille i dag. Det veksles mellom fiske fra stang og pilk. Etterdønningene etter en hurtiggående rib-båt kommer sigende inn mot akterenden. De merkes knapt. 

–  Familien min har en Pioner Multi, det er en båt med lem framme i baugen. Se for deg en minihurtigbåt, der du har to kjøler, som sørger for stabilitet. Når lemmen er nede, legger jeg på en rampe og kjører om bord med stolen. Så har jeg med meg assistent, utstyr og eventuelt venner og familie, uten at båten synker. Jeg har til og med hatt to elektriske rullestoler om bord i denne båten. – Bølger går greit, så lenge du ikke treffer store bølger i høy fart. Når jeg sitter i båten, har jeg ikke belte på i stolen. Så skulle det skje et uhell, der stolen faller ut i sjøen, skal jeg flyte opp som en dupp, ler Ola. 

Bilde: Båten har en lem som legges ned, og så legges en rampe inn på land. Dermed er det enkelt å komme om bord med elektrisk rullestol.

Motoren er slått av og båten siger sakte mot ei fyrlykt. Snøret henger over ripa, og blir jevnlig dratt inn, for så å bli sluppet ut igjen. Hittil har det resultert i fire makreller og en torsk. 

Olas oppskrift på å fiske

– Hele prinsippet med å fiske, når jeg ikke kan bevege en drit av kroppen min, er at de som skal bistå meg gjør akkurat det jeg sier. Det er egentlig den største utfordringen med å fiske. For alle har en idé om hvordan de vil gjøre det. Men hvis de ikke gjør det på min måte, er det heller ikke jeg som fisker, sier Ola. 

–  Når jeg fisker bestemmer jeg hvor, når og hvordan, som er like viktig, om enn ikke viktigere, som ellers i BPA-verdenen. Jeg bestemmer valg av sluk, nøyaktig hvor båten skal ligge, hvor dypt snøret skal gå, når på døgnet jeg skal fiske, og avhengig av dybden er det viktig å rykke ved de rette tidspunktene. 

Bilde: Å fiske er både produktivt og avslappende på samme tid. Du gjør noe, men du gjør ikke noe likevel, sier Ola. 

– Det fungerer ganske dårlig å bruke familie eller venner til å fiske, for de gjør ikke det jeg sier, men det de selv tror er best. Ergo er en BPA-assistent enesteløsning, gjerne en som ikke har så alt for god peiling på fiske fra før. For det er vanskelig å fylle et glass som allerede er fullt. 

Det nappes, rykkes, og nok en makrell dras opp fra havet. Det blir agn til teinene, som skal settes ut i kveld. 

–  Det kan bli krabber av sånt, både av rød og svart art, smiler Ola lurt.