I dag er den nasjonale tegnspråkdagen. Norsk tegnspråk ble ikke anerkjent som nasjonalt tegnspråk før 25 mars 2021. Hvert år 23. september markerer vi den internasjonale tegnspråkdagen. I dag ønsker vi å sette fokus på et av de mindre kjente språkene vi har i Norge – nemlig tegnspråket.
Den første døveskolen i Norge ble opprettet 1. april 1825. Her lærte personer med hørselshemming tegnspråk basert på dansk tegnspråk. Siden den gang har tegnspråket utviklet seg til det norske tegnspråket vi har i dag. Det er mellom 16.500 til 20.000 personer som snakker norsk tegnspråk i dag.
Tegnspråket har blitt satt under et høyt press. I 1880 ble det bestemt at alle i verden med hørselshemming skulle fokusere på talespråket og ikke bruke tegnspråk. Dermed er det flere i den eldre generasjon som aldri fikk lære å snakke tegnspråk. Enkelte ble til og med utsatt for elektrosjokk som et forsøk på å få hørselen tilbake.
Frem til 1970-1980 tallet var det fortsatt fokus på talespråk. Etter hvert ble det lov å bruke tegnspråk i undervisning. Personer med hørselshemming bodde ofte på internatskoler og fikk dermed minimalt med tid til familie. Etter hvert ble skoletilbudet bedre, og det ble opprettet nærskoler.
I dag har personer med hørselshemming rett på tolk i undervisning. Her er det imidlertid flere dilemmaer. Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med tolker. Dette gjør at personer med hørselshemming mister mulighet til tolk i skole og hverdag. Viktige hendelser i livet som begravelser, jobbintervju og bryllup foregår ofte uten tolk til stede.
Vi er glade for at personer med hørselshemming i dag har større mulighet til å delta i samfunnet. Anerkjennelsen av tegnspråk som et nasjonalt språk var på sin plass 25. mars 2021. Det er også på høy tid med bedre tilgang til tolk for et aktivt samfunnsliv. Her kan vi se paralleller til livet med og uten BPA. Mange må dessverre velge bort å være en del av samfunnet grunnet manglende assistansetimer.